Klaus Hagerup Markus og den store fotalldr

Markus Simonsen var ingen sportsmann. Det var ikke hans skyld, kroppen hans ble bare s? merkelig slapp n?r han skulle l?pe fort, hoppe langt eller kaste noe tungt. S? snart han h?rte noen snakke om en eller annen idrettskonkurranse de hadde v?rt med i, f?lte Markus seg liten, som om han ogs? hadde v?rt med, og blitt sist. Han gruddde seg til gymtimene, ikke bare til ? l?pe omkring i kortbukse og stadig vekk f? en ball i ansiktet, men ogs? til ? skifte, for da skulle alltid Reidar m?le st?rrelsen p? armmusklene sine mot Markus. Reidar pumpet jern, og musklene hans ble st?rre og st?rre. Markus pumpet ikke noe som helst, og hadde inntrykk av at hans muskler ble mindre og mindre. Det hjalp ikke akkurat p? selvtilliten hans, som var noks? nedslitt fra f?r, og det gjorde ikke saken bedre at Sigmund sa at Shakespeare heller ikke hadde hatt noe s?rlig til armmuskler.

- Shakespeare var en pyse! Sa Reidar

- Det var han ikke, sa Sigmund, - Han skrev Hamlet

- Og hvem var Hamlet? Spurte Reidar

I Markus og den store fotballkj?rligheten handler det om kj?rlighet, fotball - og selvhypnose. V?r venn Markus utfolder seg i en historie like ellevill morsom som de to foreg?ende romanene. Markus og Diana, og Markus og jentene